Jeg tror ingen kan forestille seg hva som foregikk oppe i hodet mitt da vi nok en gang fikk tekniske problemer allerede på første fartsetappe i et løp. Det var så uvirkelig at jeg rett og slett lo av

Det som skjedde på fredag var rett og slett ren skjær uflaks. Det er ingen som kan lastes for det som skjedde. Både jeg og hele teamet jobber beinhardt for at vi skal lykkes, og alle er like nedbrutte når det går som det gikk på fredag. Jeg var helt sønderknust da turboen røk på tredje etappe. Vi tapte riktignok 14 minutter på første etappe på grunn av clutchen, men det er ikke all verden i et løp som dette. Men når også turboen røk etter at det gikk veldig bra på andre etappe, var jeg skikkelig nedbrutt. Jeg ville helst bryte hele løpet da vi kom i mål på tredje etappe. Men da jeg ble overbevist om at alt var i orden igjen med bilen etter reparasjonene som ble gjort, bestemte jeg meg for å satse maksimalt igjen. Det gikk bra i fem kilometer på fjerde og siste etappe fredag, men så var det slutt. Der sto vi, og jeg var helt knust.

Da ville jeg bare hjem til Pernilla og Oliver så fort som mulig. Når man har ladet opp og forberedt seg så grundig til en konkurranse som vi hadde gjort i Kenya, blir nedturen rett og slett ubeskrivelig.

Men det gjelder å ikke gi opp. Jeg vet at det vil snu seg en dag, og at også jeg skal kunne gjennomføre et VM-løp uten problemer. Det må bare skje en dag. Det kan ikke fortsette med uflaks slik som det er nå.

Jeg reiste hjem ved første mulighet etter det som skjedde, og var hjemme i Spydeberg allerede på lørdag. Etter 10-11 dager med bilkjøring i Kenya i 11-12timerper dag kan det kanskje virke rart at jeg i dag har kjørt bil til Kristiansand. Men det er en ren fornøyelse å kjøre nedover E18 i forhold til det vi opplevde i Kenya. Dere har sikkert sett selv på TV hvordan det var.

Nå blir det en ukes ferie i Kristiansand for meg og familien. Det kan bli godt å koble helt ut alt som har med rally å gjøre, og lade batteriene. Allerede neste uke er jeg tilbake på jobb igjen med asfalttest i Tyskland, og en ting er helt klart; Jeg gir meg ikke. En dag skal uflaksen forsvinne også for meg.

Kilde Pettersolberg.com