Førstkommende helg kjøres Norges største og viktigste rally, Rally Finnskog Norway. Men hva betyr det egentlig for norsk rallysport å ha et EM-løp koeffesient 10? Det kommer noen utenlandske sjåfører til start og arrangøren kan henge opp en drøy håndfull flagg utenfor Kongsvinger Rådhus, men det er neppe noen på startlista som kan gi Henning Solberg den matchingen han trenger. Hvorfor gjøres det ikke mer for å lokke et par-tre sjåfører av internasjonalt kaliber til Finnskogen?

Skal Henning og de andre norske gutta bli bedre, er de avhengig av å møte førere som kjører litt bedre eller i hvert fall like fort som dem selv. Da holder det ikke med en Antony Warmbold fra Tyskland pluss noen gode svensker i Gruppe N. Vi snakker heller om navn som Sebastian Lindholm eller Janne Tuohino fra Finland, Thomas Kuchar fra Polen, Francois Duval fra Frankrike eller Marc Higgins fra England.

Hvorfor stiller det ikke slike førere på Finnskogen? Jo, høyst sannsynlig fordi det koster penger å få dem hit. Førere av slikt kaliber vil ha fri start, fri overnatting og kanskje også noen titusener som reisepenger.

Men ville ikke dette vært en fornuftig investering for norsk bilsport? Hadde det ikke vært en glimrende idè om Norges Bilsportforbund og arrangøren KNA Kongsvinger hadde gått sammen om å legge noen kroner i potten for å lokke et par storkanoner hit? Norske sjåfører blir ikke bedre om de ikke opplever å bli utfordret av folk som kjører fortere enn dem. Slik det er nå, går i hvert fall Henning Solberg rundt og er rimelig sikker at han får det akkurat som han vil på Finnskogen. Dette er selvsagt like kjedelig for Henning som det er for media og publikum.

Henning kan kjøre taktisk på Finnskogen (noe han for så vidt ikke gjorde i fjor, da han tabbet seg grovt ut lørdag morgen). Han trenger ikke ta noe særlig risiko for å kjøre så fort som det er nødvendig for å vinne. Dette ikke skrevet som en undervurdering av de andre norske sjåførene i Gruppe A, men det er bare et faktum at Henning har hatt fullstendig kontroll vis-a-vis sine konkurrenter i NM denne sesongen.

Tøff internasjonal matching vil selvsagt ikke bare komme Henning Solberg til gode, men også de andre norske sjåførene som alle har godt av å få klar beskjed om hvor fort de må kjøre for å hevde seg.

I Gruppe N stiller det seg noe annerledes, men i prinsipp handler det om det samme. Om førere som Stig Olof Walfridsson, Oscar Svedlund og Jonas Kruse kommer til start på Finnskogen, slik det nå ser ut på startlista, vil dette gi en bra målestokk og matching for de beste norske i Gruppe N. Se bare hva som skjedde i fjor, da Stig Olof stilte til start i flere NM-runder. I Snøfresern var ”Stecka” mer enn to minutter foran beste nordmann i Gruppe N. Dette var ikke førere som Bruno Arntsen, Stian Engh og Per Erik Brynildsen særlig fornøyd med, og i løpet av vintersesongen sørget de for å komme betydelig nærmere svensken. Bruno utfordret ”Stecka” ved å slå han på flere etapper i Rally Finnskog Norway, mens Stian og Per ga svensken reell kamp i Numedalsrally.

Det dreide seg egentlig om at de ble ”tvunget” til å gjøre det. De kunne ikke fortsette å la seg slå med minutter (noe som nærmest var direkte flaut), men måtte ta risiko og øke sitt eget tempo.

Vi er så heldige at vi har et norsk rallymesterskap med særdeles høy kvalitet – spesielt sett i forhold til folketallet. Vi har masser av moderne og raske biler og sjåfører som vil noe med sin satsing. Stadig flere tar turen utenlands og får internasjonal matching, men det er vi også avhengig av. Kunne vi fått like tøffe vilkår i de største norske løpene, ville de norske talentene mye raskere kunne utvikle seg.

Så det dreier seg egentlig om talentutvikling, og da er det kanskje ikke bortkasta penger å betale litt for å få et par-tre topp internasjonale navn til start i vårt største og viktigste rally. Mye artigere ville det blitt for media og publikum også. Det er liksom ikke så veldig festlig når Henning Solberg topper lista for hver eneste fartsetappe han gidder å vinne…